Et hjerneslag kan være en traumatisk opplevelse for alle involverte. Ikke bare må pasienten håndtere selve hjernelaget, men også de store livsendringene som følger etter sykdommen. I løpet av rehabiliteringsprosessen vil pasienten møte mange ulike utfordringer. Denne veiledninger er ment for å hjelpe deg som pårørende til å kunne gi best mulig støtte til pasienten i tiden som kommer. 

Forstå årsaken og konsekvensene

Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC), er det tre hovedtyper av hjerneslag:

• Iskemisk hjerneslag: En blodpropp som forhindrer blodstrømmen til en del av hjernen over en lengre periode.
• Hjerneblødning: En blodåre i hjernen sprekker og forårsaker indre blødninger
• Forbigående iskemisk angrep (TIA) eller Mini Stroke: Kalles ofte «et drypp» på folkemunne. Er resultatet av en kortvarig blodpropp som forstyrrer blodstrømmen til hjernen i en kort periode (ikke mer enn 5 minutter)

Iskemisk hjerneslag. Den vanligste formen for hjerneslag. American Heart Association (AHA) rapporterer at nesten 87% av alle hjerneslag er ischemiske. De er forårsaket av at fettstoffer (plakk) samles i arteriene (blodårene) og gjør dem smalere. Dette kalles aterosklerose, og det senker blodstrømmen i åren. Når blodet beveger seg kan det dannes klumper og utvikle seg blodpropper, og arterien blir blokkert. Ischemiske slag kan være enten emboliske eller trombotiske:

• Trombotisk: En blodpropp formes på innsiden av en av hjernens arterier, som da blokkerer blodstrømmen til den delen av hjernen som arterien forsyner. 
• Embolisk: En blodpropp dannes et annet sted i kroppen, for eksempel i hjertet eller i lungen. Blodproppen løsner og fraktes med blodstrømmen til hjernen, hvor den setter seg fast og blokkerer blodforsyningen. 

Å forstå årsaken til hjerneslaget er viktig, særlig for legene og helsepersonell ansvarlig for behandling av pasienten. 

Hva er de vanligste funksjonsnedsettelsene etter hjerneslag?

Det er viktig å være klar over at et hjerneslag kan påvirke den rammede på flere ulike måter. I tillegg til de fysiske funksjonsnedsettelsene, kan også mentale og følelsesmessige tilstander kan følge etter slaget. Hvor alvorlig funksjonsnedsettelsene er, og hvilke deler av kroppen som påvirkes, avgjøres i stor grad av hjerneslagets omfang og lokalisering. 

Her er noen av de vanligste funksjonsnedsettelsene forklart: 

• Lammelser eller nedsatt motorisk kontroll. Et hjerneslag kan typisk føre til nedsatt motorisk funksjon i halve kroppen (arm og bein) på motsatt side av den hjernehalvdelen der hjerneslaget var lokalisert. Typisk rammes arm, bein, halve ansiktet, men lammelser kan også ramme hele kroppen. Svakhet på den ene halvsiden av kroppen kalles hemiparese, og tilsvarende lammelse kalles for hemiplegi. Svakheten og lammelsen er ofte ledsaget av spastisitet i de samme kroppsdelene, og et typisk mønster kan være droppfot med spastisitet i fotsåle, eller lammelse i skulder, med spastisitet i albuebøyer og hånd. Hemiparese og hemiplegi kan medføre store utfordringer ved gjennomføring av daglige gjøremål. 
• Sensiblitetsforstyrrelser, endret følelsessans, kan ofte opptre med samme mønster som lammelsene. Evnen til å føle berøring, smerte, temperaturendringer eller kroppslig stilling kan være kraftig redusert, og kan gjøre det vanskelig for personen å kjenne igjen objekter de holder eller tolke farer knyttet til smerte. 
• Afasi: Definert som svikt i evnen til å bruke eller forstå ord. Minst en fjerdedel av alle slagpasienter opplever språklige funksjonsnedsettelser. De to vanligste formene for afasi er reseptiv og ekspressiv. Reseptiv afasi er når individet har problemer med å forstå, og ekspressiv er når personen har problemer med å uttrykke seg med ord.  
• Problemer med hukommelse og kognisjon: Et hjerneslag er traumatisk for hjernen, og det er vanlig å oppleve betydelige problemer med hukommelse og tankeprosesser i etterkant. Vansker med problemløsing eller oppmerksomhet er vanlige, avhengig av om kort- eller langtidshukommelsen har blitt påvirket. 
• Emosjonelle endringer: Mange personer sliter med betydelige emosjonelle endringer etter slag. Frykt, angst, frustrasjon, sinne og depresjon er alle forståelige ettervirkninger av et slag. Det er viktig at personer søker hjelp om de erfarer uhåndterlige negative følelser, fra nære venner og familie og medisinske fagfolk.

 Det er også viktig å erkjenne at mange slagrammede også lider av mentale og psykiske plager som: depresjon, hukommelsestap, pseudobulbar effekt (PBA), demens - som kan gjøre deler av rehabiliteringen utfordrende. Det er imidlertid mange ting du som pårørende kan gjøre for å hjelpe.

Hvordan hjelpe pasienten til å lykkes med rehabiliteringen?

Som pårørende og støttespiller blir du også påvirket av konsekvensene etter hjerneslaget, men kan også bidra til å legge til rette for rehabiliteringen og veien tilbake. Her er noen punkter for hvordan du kan bidra: 

Gjenkjenn symptomer på slag og forebygge nye hjerneslag. Opp mot 25 % av alle slagoverlevende opplever et nytt hjerneslag, et såkalt residiv slag, ila. 5 år. Som pårørende er det viktig at du kjenner igjen symptomene og faresignalene, for å raskt kunne tilkalle hjelp dersom dette skulle forekomme. Mistenker du at en person nær deg gjennomgår et hjerneslag, husk: PRATE – SMILE – LØFTE. Dersom personen ikke klarer en av disse tingene, tilkall hjelp øyeblikkelig (113). 

Gjennoppnå mobilitet og motiverte droppfot. Begrenset gangfunksjon og droppfot er svært vanlig etter hjerneslag. Dette begrenser den overlevendes bevegelsesfrihet og medfører ofte redusert livskvalitet. Rask iverksettelse av søknadsprosess for riktig hjelpemiddel er viktig for å få brukeren raskt på beina igjen. Å komme i kontakt med ortopediingeniør er ofte første steg, og nevrolog kan henvise til ortopediingeniør og rekvirere droppfot-hjelpemidler. 

Forebygge innlært-ikke bruk. Som pårørende kan du oppfordre til aktiv bruk av de svake kroppsdelene. Svakhet og lammelser er ofte selvforsterkende. Ved innlært-ikke-bruk lærer den slagrammede seg til bruk av de sterke kroppsdelene, fremfor å aktivere de svake. Dette forsterker funksjonstapet i de allerede svekkede kroppsdelene. Som pårørende kan man derfor finne måter å oppfordre til bruk av den svake halvdelen av kroppen, f.eks. ved å skape engasjement rundt den svake siden ved å f.eks. oppholde seg på denne siden av bruker. En behandlingsmetode som fremmer bruk av den svake halvside er Constraint-Induced Movement Therapy (CIMT eller CI-terapi). Dette er en terapimetode hvor den friske hånden inaktiveres ved bruk av en vott eller liknende. Flere rehabiliteringssentre tilbyr også intensive rehabiliteringsopphold med fokus på håndfunksjon. Dette kan ofte være et godt alternativ for personer med nedsatt håndfunksjon 6 mnd etter slaget.​

Tilrettelegge for en sunn livsstil. En av de beste måtene å legge til rette for en rask og god rehabilitering er å oppfordre til sunne livsstilsvalg. En sunn livsstil kan også bidra til å redusere risiko for nye hjerneslag. Som pårørende kan du legge til rette for å ta gode valg ved å tilby god ernæring og ta del i aktivitet minst 30 minutter hver dag. Røykeslutt er også et effektivt tiltak for å redusere risiko for nytt slag, og noe du som pårørende kan være med å påvirke til. Det samme gjelder for å begrense inntaket av alkoholholdige drikkevarer.

 Men, en sunn livsstil er sjeldent en jobb som kan gjøres alene, og støtte fra familie og omsorgspersoner er viktig. Å fremme og oppfordre til sunne livsstilsvalg er derfor en viktig oppgave som støtteapparat. Dette kan gjøres gjennom å tilrettelegge for aktivitet i hjemmet, ta med personen ut og forsøke å legge til rette for sosialisering både i og utenfor hjemmet.

 Totalt sett har pasienter som tar sunnere beslutninger en bedre sjanse til å gjenvinne sekvstendighet. Disse sjansene blir imidlertid enda større når rehabiliteringsprosessen gjennomføres umiddelbart.

Tilrettelegge for rehabiliteringsprosessen. Etter akuttbehandling ved sykehus skrives ofte pasienten ut til rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten eller oppfølging av kommunalhelsetjeneste. Graden av oppfølging varierer, men viktigheten av intens og kontinuerlig trening er likevel den samme. Kravet til deg som pårørende er større dersom pasienten skrives ut hjem, og å underbygge daglig trening er viktig. Det er lett å gå i fellen av å ville hjelpe, og gjøre hverdagen enklere for den rammede, men forsøk heller å utfordre på en passende nivå. Å be den rammede gå i butikken på egenhånd kan kanskje være litt mye, men å be den rammede gå til postkassen under oppsyn eller bli med i butikken, kan være en god start.

Opptrening etter hjerneslag er på mange måter relaterbart til toppidrett. Det kreves mye og kontinuerlig trening, men også restitusjon og hvile. Hovedmål og delmål kan ofte setts i samråd med pårørende, som vet hva som er viktig for den rammede. Og husk at selv om målet er OL-gull, har selv de største medaljegrossistene stilt opp både i karuselløp og lokale skirenn. 

Vær en motivator. Den slagrammede kjemper en tøff kamp, både fysisk og mentalt. Ikke la dem følge at de kjemper kampen alene. Finn ting og aktiviteter som motiverer, og vis interesse for hva personen gjennomgår. 

Andre tips til tiden etterpå

Tale- og kommunikasjonsvansker. Afasi, som tidligere beskrevet, rammer mellom 25-40 % av alle slagpasienter i ulik grad. For å håndtere kommunikasjonsutfordringer er det viktig at du som pårørende bruker enkle ord og uttrykk, og er tålmodig. Hvis du som pårørende blir irritert eller forvirret under samtaler vil dette bare gjøre situasjonen verre for begge parter.  

Og hvis kommunikasjon gjennom ord og tale ikke ser ut til å fungere, kan du prøve f.eks. bilder eller symboler. 

PTSD etter hjerneslag. Post-Traumatisk Stress (PTSD) er normalt assosiert med krigsveteraner og voldsoffre. Studier viser likevel at nesten 25% av personer som overlever hjerneslag vil oppleve PTSD på et eller annet tidspunkt i løpet av sin rehabilitering. 

Årsakene til dette kan ofte spores tilbake til angst eller feilplassert skyld rundt deres tilstand. Heldigvis finnes det behandlingsalternativer som kan hjelpe mot dette. De vanligste behandlingsalternativene for PTSD består av medisinering - inkludert antidepressiva eller anti-angstmedisin - eller psykoterapi. I samråd med lege kan pasienten finne det beste alternativet for seg.  

Utmattelse. Mellom 40% og 70% av de overlevende etter hjerneslag opplever utmattelse (fatigue), noe som kan gjøre rehabiliteringsprosessen mer utfordrende for alle involverte. Hvis den rammede har problemer med ekstrem utmattelse eller sløvhet, kan det være lurt å konsultere en lege for å sikre at det ikke er noen underliggende problemer som forårsaker dette. Utover dette er det viktig å legge opp til gode hvilepauser under treningen, og heller trene i korte og intensive perioder. På denne måte kan man gradvis bygge opp utholdenheten. I tillegg er positive, støttende og oppmuntre pårørende viktig for å klare å gjenoppta normal aktivitet.

Terskelnivå - når fremgangen stagnerer

Alle slagrammede vil i perioder av rehabiliteringen oppleve at fremgangen stagnerer, også kalt terskelnivå. Det kan føre til at pasienten begynner å miste motivasjonen til å trene, fordi det er vanskelig å se fremgang. Det er her du som motivator kommer inn. 

Det beste du kan gjøre som pårørende når hun eller han har nådd dette stadiet i rehabiliteringen, er å fortsette å gi motivasjon og støtte. Selv om det ikke er så klare, synlige fremskritt, er det høyest mulig å oppleve ytterligere fremgang. Selv toppidrettsutøvere opplever stagnasjon og noen ganger tilbakegang. Det er helt naturlig. Dersom det over lengre tid ikke er noe bedring, kan det være lurt å diskutere med en fysio- eller ergoterapeut muligheten for et nytt intensivtreningsopphold.  Det er også mange hjelpemidler som kan bidra til en mer intensiv hjemmetrening.