Speilterapi er enkelt forklart bruk av speil i behandlingssituasjon, ofte med mål om å bedre motorisk funksjon eller redusere smerte i arm og hånd. Speilterapi kan være en nyttig behandlingsform ved siden av ordinær behandling ved nedsatt motorisk funksjon i hånd- og arm etter f.eks. hjerneslag eller nerveskade, men benyttes også for behandling av smertetilstander som komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). Speilterapi ble først brukt på 1990-tallet av Dr. V.S. Ramachandran som behandling av fantomsmerter etter amputasjon.
Under speilterapi plasseres den affiserte (skadde) hånden bak speilet hvor den ikke er synlig, mens det friske plasseres foran og reflekteres i speilet. I denne posisjonen trenes det på ulike funksjonelle bevegelser i arm og hånd, med eller uten andre hjelpemidler. Refleksjonen av den friske hånden skaper en illusjon og gir hjernen signaler om at bevegelsen foregår i den affiserte siden.
Nevroplastisitet - Hjernen finner nye måter å jobbe på
Nervesystemet vårt er plastisk, det betyr at nervesynapsenes funksjon i hjernen kan endre sine egenskaper i takt med de utfordringer og forandringer nervesystemet vårt møter i løpet av livet. Denne egenskapen gir grunnlag for å tro at hvis synapsene blir stimulert på en ny måte, kan det føre til at de finner nye måter å jobbe på. De motoriske problematiske områdene kan da gjenvinne og relære noe av sin tapte funksjon.
Hvordan fungerer speilterapi?
Refleksjonen og illusjonen "lurer" hjernen til å tro at den affiserte hånden er fungerende. Og selv om de underliggende mekanismene ikke er fullt kartlagt, tror forskere at såkalte "speilnevroner" spiller en aktiv rolle. Speilnevroner er nevroner som "aktiveres" når vi (hjernen) ser at noen andre gjør en bevegelse.
Speilnevroner ble påvist i en apestudie på 1990-tallet der forskere ønsket å finne ut hvordan mototisk aktivitet registreres i hjernecellene. Da elektroder plukket opp de samme signalene når apene så en bevegelse blir utført, som når de selv utførte dem, var "speilnevroner" oppdaget. Forskerne så at når hjernen visuelt oppfatter en handling, blir denne handlingen imitert i form av hjerneaktivitet i hjernens nerveceller. Dette betyr at speilnevronene spiller en viktig rolle ved både læring og relæring av ferdigheter.
Speilterapi er designet for å utnytte speilnevronene for igjen å aktivere de berørte områdene i hjernen, med mål om å gjenvinne noe av områdenes funksjon og på sikt bedre motoriske ferdigheter eller gjenopprette normal smertesensitivitet.
Praktisk - slik gjennomføres speilterapi
Speilterapi gjennomføres ved at pasienten trener sin uaffiserte arm mens han/hun observerer denne i et speil, slik at hjernen lures til å tro at den affiserte hånden gjennomfører bevegelsene.
Helsedirektoratet skriver at studiene som danner evidensgrunnlaget for anbefaling av speilterapi gjennomføre 10 til 60 minutter med speiltrening, 5 ganger per uke og over en periode på 2 til 6 uker. Den vanligste intervenljonsdoseringen var 30 minutter, 5 ganger per uke over 4 uker.
Personer med redusert kognitiv funksjon trenger tettere oppfølging ved trening, og varighet per behandling bør reduseres for å legge til rette for full konsentrasjon under gjennomføring.
For gjennomføring av speilterapi trengs kun et speil, eller en speilboks som SaeboMirror Box. Treningen kan foregå med og uten bruk av andre hjelpemidler, f.eks. SaeboStim.
Fem tips for gjennomføring av speilterapi
Finn et rolig sted uten distraksjoner, slik at bruker kan gi treningen sin fulle oppmerksomhet
Sett speilboksen korrekt på bordet og finn en komfortabel posisjon for bruker
Bruk tid på å observere refleksjonen, og instruer bruker i at de ser gjennom et vindu ned på den affiserte armen.
Start enkelt, med enkle strekk- og bøy bevegelser før evt. progresjon til manipulering av gjenstander.
Følg de grunnleggende prinsippene for motorisk læring: høyt antall repetisjoner, kombinert med variasjon i bevegelser. Det anbefales minimum 15 repetisjoner per trening.
Helsedirektoratet anbefaler speilterapi som ledd i behandling av motoriske utfordringer etter slag
Helsedirektoratet anbefaler speilterapi, og legger til grunn for anbefalingen at det finnes få rehabiliteringstiltak for personer som har alvorlig redusert armfunskon etter hjerneslag, at tiltaket har vesentlig effekt for noen pasienter, og at det ikke er vesentlige negative effekter forbundet med dette tiltaket. Tiltaket er videre lett gjennomførbart og innebærer lave kostnader, samt at det er positive brukererfaringer.
Videre skriver Helsedirektoratet at nåværende studier ikke gir grunnlag for å identifisere subgrupper som har spesielt nytte av tiltaket, men at det er indikasjoner på at personer med alvorlig lammelser og smerteproblemer kan ha spesielt god nytte av tiltaket.
Kilde:
Helsedirektoratet (2019). Speilterapi ved nedsatt armfunksjon etter hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 30. november 2021). Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/speilterapi-ved-nedsatt-armfunksjon-etter-hjerneslag#73c36282-052f-4d7b-a527-df25899b4425-begrunnelse
Saebo (2019). Mirror Box Therapy Exercises for Stroke Recovery. (lest 30. November 2021). Tilgjengelig på: https://www.saebo.com/blog/mirror-box-therapy-exercises-stroke-survivors/