Hver tredje nordmann vil en gang få hjerneslag, og ifølge Folkehelseinstituttets Hjerte- og karregister får omtrent 14 000 nordmenn hjerneslag hvert år. 

Hjerneslag har mange «ansikter», avhengig av hvilke og hvor store deler av hjernen som er skadet. Kognitive symptomer etter hjerneslag forekommer hyppig, men er ofte mindre påaktet enn sensoriske- og motoriske utfall. 

Blant de nevropsykologiske forstyrrelsene etter hjerneslag er neglekt. Pasienten kan, som navnet tilsier, neglisjere egen kropp eller rom mot affisert side. Graden av neglisjering av sanseinntrykk varierer mye.

Neglekt opptrer hyppigst ved hjerneslag i høyre hjernehalvdel, og resulterer i neglekt av venstre kroppshalvdel eller venstre side synsfelt.

Kroppsneglekt og visuell neglekt

Neglekt kan opptre henholdsvis som kroppsneglekt (redusert oppmerksomhet for en side av egen kropp) og visuell neglekt (redusert oppmerksomhet i synsfeltet på den ene siden). Pasienter med kroppsneglekt kan komme til å barbere kun halve ansiktet, mens pasienter med visuell neglekt ofte ikke finner begynnelsen av linjen når de skal lese. Ofte opptrer begge typer samtidig. 

Neglekt forekommer i alle grader, fra lett halvsidig uoppmerksomhet, til total neglisjering av den syke kroppshalvdelen. Pasienter med uttalt neglekt har betydelig økt risiko for å pådra seg skader, for eksempel ved at de ikke merker at den paretiske armen kommer inn i hjulet på rullestolen. 

Pasienter med neglekt har ofte parestesier i arm og bein, men dette er ikke årsaken til tilstanden. Mange slagpasienter med hemiparese forblir oppmerksomme mot begge sider av kroppen og omgivelsene. 

Hvordan diagnostiseres neglekt?

Helsepersonell tester graden av neglekt etter slag eller hjerneskade med ulike kognitive tester. Neglekt bør ved utredning avgrenses fra halvsidig blindhet og halvsidig redusert sensibilitet, selv om begge deler kan forekomme samtidig. Ved isolert neglekt har pasienten normalt synsfelt og normal berøringssans. 

Tradisjonelt sett benyttes penn- og papir tester. Vanlige tester er:

Behandling av neglekt

I noen tilfeller ses spontan bedring av neglekt etter akuttfasen, i andre tilfeller vil det være nødvendig med langvarig opptrening og behandling. På grunn av den store variasjonen i alvorlighetsgrad og utfall, vil det alltid være behov for å individualisere tiltak. Og det er i dag ingen klar konsensus for den mest effektive behandlingsmetoden. En særlig problemstilling ved behandling av pasientgruppen er at mange pasienter viser anosognosi (fornektelse) for deres neglekt, og dermed ikke er klar over deres eget problem. Anosognosi kan påvirke prognosen for bedring negativt. 

"Visual scanning" oppgaver har vist seg å være de mest effektive for "omskolering" av hjernen etter neglekt. Dette er oppgaver pårørende enkelt kan legge til rette for, for personer som lider av neglekt.

• Filtrering: Skriv opp linjer med bokstaver og/eller tall, og be personen om å finne og krysse ut et bestemt element. Instruer den rammede i å skanne linje for linje, fra venstre til høyre. 

• Lese: Sett en lys linje eller farget tape ned langs venstre side av bøker, aviser eller magasiner. Dette indikerer hvor personen skal begynne å lese på en side og oppfordrer lesing fra venstre til høyre. 

• Måltid: Sitt på personens affiserte side og be om øyekontakt når dere snakker. Legg også bestikk og glass på den skadde siden. 

• Visuelle søk: Plasser vanlige gjenstander foran den rammede, både på affisert og frisk side. Deretter ber du dem finne den bestemte gjenstanden. 

• Navigasjon: Gå rundt med den rammede, og be dem beskrive ting dere passerer på den affiserte siden.

Opptrening og belæring av hjernen ved neglekt tar tid, som ved all annen rehabilitering etter hjerneslag og -skade. Og heller ikke ved neglekt er det mulig å forutsi hvor lang tid bedringen vil ta. Som ved all annen nevrologisk rehabilitering er nøkkelen tilstrekkelig repetisjoner over tid, og tålmodighet.